Tilliten til vårt politiske system forvitrer. Én avsløring av gangen.

Klokken tikker ubønnhørlig mot midnatt, i takt med den stadig synkende tillit til vårt politiske system. I mørket, skjult under dekslene av politisk makt, blir hver avsløring som et blikk inn i et kakkelovnsmørkt rom – et rom fylt med mørke hemmeligheter. Én avsløring av gangen. Skyggene rykker nærmere og tillit til det norske politiske systemet skrumper inn. Vår naive tro, engang sterk som granitt, begynner nå å smuldre. I denne artikkelen skal vi kaste lys over hva som har ført til dette erosjonslignende fenomenet – hvor hver avsløring spiser bort tillit, bit for bit, som vann mot stein.

1. “Sakte men sikkert blir tilliten til det politiske systemet erodert”

Det er mange grunner til at tilliten til det politiske systemet i Norge sakte, men sikkert er blitt erodert. For det første har skandalene som har involvert enkeltpersoner innen politikk, bidratt til å skape sterk mistillit. Korrupsjonsskandaler, upassende oppførsel og det generelle fraværet av ansvarlighet har forsterket oppfatningen av politikken som korrupte og misbrukere av makt. Tidligere trodde folk at politikerne stod for verdiene de representerte, men de mange skandalene har ført til at denne oppfatningen har endret seg.

For det andre, den vedvarende polariseringen i det politiske landskapet har også bidratt til erosionen av tillit.

• Folk føler seg ikke lenger representert av tradisjonelle politiske partier.
• Politikernes manglende vilje til å forsøke å forstå og representere mennesker med ulike politiske overbevisninger har gjort dem fremmedgjorte.
• Populistiske bevegelser har utnyttet denne følelsen og har økt misnøyen med det etablerte politiske systemet.

Til slutt har mangelen på effektiv kommunikasjon mellom politiske ledere og publikum også bidratt til en økende følelse av mistro. Når politikerne blir sett på som fjerne og utakknemlige, vil det nødvendigvis undergrave folks tillit til dem.

2. “Én skandale av gangen: Er vår tiltro til politikken i ruiner?”

I det seneste tiåret har det vært mange politiske skandaler, fra korrupsjon og maktmisbruk til seksuelle overgrep. Disse skandalene har rystet den offentlige tilliten til politiske institusjoner, og mange begynner å stille spørsmål om den grunnleggende integriteten til de som styrer landet. Mens noen politikere har blitt stilt for retten og funnet skyldige, har mange av dem unngått straff, noe som har ført til en enda større avstand mellom de styrende og de styrte.

Her er noen punkter som oppsummerer de mulige konsekvensene av de pågående politiske skandalene:

• Kontinuerlige politiske skandaler kan skape en gjennomgående følelse av kynisme blant velgerne. Dette kan redusere valgdeltakelsen, da folk begynner å tvile på at deres stemme betyr noe.
• Dette kan også skape en grobunn for populistiske eller ekstremistiske politiske retninger. Når den etablerte orden blir sett på med mistro, kan radikale alternativer virke mer tiltalende.
• Dyp mistillit til politikken kan føre til en destabilisering av samfunn og institusjoner. Dette kan ha langtrekkende og potensielt katastrofale konsekvenser.

Samlet sett ser det ut som den pågående bølgen av politiske skandaler har potensialet til å rive ned selve grunnlaget for tillit i vår politiske prosess. Hvis denne trenden fortsetter, kan det ha alvorlige konsekvenser for demokratiet.

3. “Hvordan ett avsløringer kan skape politisk jordskjelv”

Når en skandaløs avsløring treffer offentligheten, har det potensialet til å skape et politisk jordskjelv. Dette kan radikalt endre maktbalansen og ryste regjeringens grunnvoller. Disse sjokkbølgene kan påvirke alt fra individuelle karrierer til nasjonale valg, og i ekstreme tilfeller, kan det tvinge statsledere til å trekke seg.

• Snowden-avsløringene: I 2013 lekket den tidligere NSA-underleverandøren Edward Snowden tusenvis av topphemmelige dokumenter som avslørte omfattende statlig overvåking av privatpersoner både innenlands og globalt. Denne avsløringen satte i gang en global debatt om personvern, statens rolle og det juridiske landskapet for digital sikkerhet.
• Watergate-skandalen: I 1972 førte en serie avsløringer til at den amerikanske presidenten Richard Nixon måtte trekke seg etter avsløringene om innbrudd hos Det demokratiske partiet og påfølgende forsøk på cover-up av Det hvite hus. Denne skandalen forandret amerikansk politikk for alltid og skapte varige spørsmål rundt tillit til presidentskapet.
• Panama Papers: I 2016 utløste et lekket sett med 11,5 millioner dokumenter fra det Panamansk advokatfirmaet Mossack Fonseca en internasjonal opprør. Dokumentene avslørte økonomisk korrupsjon blant verdens rikeste og mest innflytelsesrike individer, inkludert en rekke nåværende og tidligere statsledere.

Hver av disse hendelsene startet som en enkelt avsløring, men deres utstråling har forandret det politiske landskapet på utallige måter. De viser kraften en avsløring kan ha – å avsløre feil og urettferdighet, starte samtaler og debatter og ihendesette meningsendringer. Potensialet for et politisk jordskjelv ligger alltid bare en avsløring unna.

4. “Tillitens fall: Fra politisk stabilitet til tillitskrise

Politisk stabilitet og borgernes tillit til regjeringen er avgjørende for ethvert demokrati. I løpet av det siste tiåret har det imidlertid blitt observert en økende tendens mot det motsatte, nemlig en tillitskrise. Denne endringen, fra en tilstand av politisk stabilitet til en tillitskrise, blir ofte referert til som “Tillitens fall”.

To store faktorer har bidratt til denne tendensen – innvandringsutfordringer og økonomisk ustabilitet. I kampen mot innvandring har mange regjeringer tatt kontroversielle trenge tiltak, som har resultert i økende mistillit blant borgerne. Økonomisk ustabilitet, forårsaket av økende ulikhet, arbeidsledighet og inflasjon, har også vist seg å være en viktig medvirkende faktor til mistillit. Disse anvendte faktorene inkluderer:

• Innvandringsutfordringer: Som følge av stigende global konflikt og mangel på økonomiske muligheter har mange søkt tilflukt i andre nasjoner, noe som har skapt betydelig politisk splittelse.
• Økonomisk ustabilitet: Global økonomisk usikkerhet, forsterket av arbeidsledighet og inflasjon, har ført til utbredt økonomisk utrygghet.
• Økende ulikhet: Manglende sosial mobilitet og en sterkt økende fattigdom har også bidratt til borgeres følelse av å bli “laftet ut” av den politiske prosessen.

Dette indikerer en sterk sammenheng mellom disse problemene og betydelig mistillit mot regjeringen. Det peker også mot behovet for at regjeringer tar mer effektive tiltak for å takle disse utfordringene. Uansett hvordan du Støtter eller henger den politiske kursen Norge følger, så er det viktig å stå opp mot de krumspringene som rokker ved befolkningens tillit til det norske systemet. Kanskje kommer det til å ta tid å gjenopprette folkets tillit og få dem til å stole på politiske myndigheter igjen uten å ha usikkerheten som fortsetter å øke hver gang en ny avsløring kommer frem.