Vi kan ikke akseptere en situasjon der kvinnelig innsatte ikke får helsehjelp

I en verden hvor likhet er en universell rettighet, fremkommer det skjulte avvik som ikke bare utfordringer vår forståelse, men eksisterende menneskerettighetsnormer. Dette særskilte fokuset er teenager mot mørket som svøper vår forståelse av hva det betyr å være en innsatt… og enda mer inngripende, hva det betyr å være en kvinnelig innsatt. “Vi kan ikke akseptere en situasjon der kvinnelig innsatte ikke får helsehjelp”, er et utsagn som pakker inn en usedvanlig sterk problemstilling – en situasjon som krever vår udelte oppmerksomhet. Håndtere denne utfordringen handler ikke bare om å sikre grunnleggende menneskerettigheter, men om å ta skritt mot en mer inkluderende, sikker og rettferdig verden.

1. “Kvinnelig Innsatte: Glemte Ofre for Helsehjelp”

Det er en voksende bevissthet rundt behovene til innbyggerne i kvinnes fengsler, men mange ganger blir helsehjelp og velvære ikke ansett som en topp prioritet. Kvinnelige innsatte er ofte glemte ofre for helsehjelp, med unødvendige hindringer som hindrer adgang til grunnleggende omsorg. De står overfor en rekke helseutfordringer som ofte blir ignorert, inkludert fysisk vold, seksuell utnyttelse, psykiske lidelser og rusavhengighet.

• Når det gjelder mentale helsetjenester, er kvinnelige innsatte mer sannsynlig å ha en historie med psykiske lidelser enn mannlige innsatte. Imidlertid møter de ofte mangel på tilstrekkelige behandlingsmuligheter mens de er i varetekt.
• Forårsaket av tidligere traumer, er rusavhengighet en annen dominerende helsebekymring blant kvinnelige innsatte. Igjen er tilgang til nødvendig støtte og behandling ofte utilstrekkelig.

Stigmatisering av kvinner i fengsel tar en betydelig toll på deres generelle helse. Deres erfaringer med skam og ydmykelse er sterkt knyttet til økte helseproblemer, inkludert stress, angst, depresjon og PTSD. Det er derfor det er avgjørende å endre perspektivet på helsehjelp for kvinnelige innsatte. Det er nødvendig å opprette et helsetjenestesystem som ikke bare anerkjenner, men også adresserer de unike helseutfordringene de møter.

2. “Brøl for Likestilling: Hvorfor Ignoreres Kvinnelige Fanger sin rett til Helsehjelp?”

Kvinner utgjør en liten, men betydelig del av fangepopulasjonen i Norge, og deres rett til helsehjelp har ofte blitt oversett eller nedprioritert i fengselssystemet. Medisinske tilstander som er unike for kvinner, som graviditet eller visse gynekologiske problemer, blir ofte ikke behandlet på en tilstrekkende måte. I tillegg er det mange kvinnelige fanger som har opplevd traumatiske hendelser, som kan kreve psykologisk hjelp eller terapi.

Det finnes opptil flere grunner til dette problemet. En del av problemet kommer fra mangel på opplæring og forståelse blant ansatte i fangenskap om de unike helseutfordringene som kvinner kan oppleve. Også, den tydelige mangelen på kvinnelige helsepersonell innenfor korreksjonssystemet. For eksempel, de fleste fengsler har ikke en regelmessig gynekolog på plass eller en kontinuerlig tilgang på psykologhjelp. Noen av de tingene vi kan gjøre for å bedre situasjonen inkluderer:

• Øke opplæringen av fengselsansatte om kvinnelige helserisikoer og-behandler.
• Ansette flere kvinnelige helsearbeidere i fangenskap.
• Sikre tilgang til psykologisk hjelp for alle kvinnelige fanger, spesielt de med kjente traumer.

3. “Fengselets Usynlige Krise: Mangel på Helsehjelp for Kvinnelige Innsatte”

Kvinner i fengsel står ofte overfor en usynlig krise: mangelen på adekvat helsehjelp. Fra grunnleggende reproduktiv helse til psykisk helsestøtte, ligger hjelpetjenestene ofte langt bak det som tilbys til deres mannlige motparter. Kvinnelige innsatte strever med flere helseproblemer enn det som er felles blant mannlige innsatte, inkludert høyere forekomst av psykiske helseproblemer og rusmisbruk.

En betydelig mangel på gynekologisk og obstetrisk helsehjelp blir ofte rapportert blant kvinnelige innsatte. Noen problemer inkluderer:

• Mangel på tilstrekkelig screening for kreft og andre sykdommer.
• Underbehandling av menstruasjonsproblemer.
• Manglende tilgang til aborttjenester.
• Utilstrekkelig støtte og pleie under svangerskap og etter fødsel.

I tillegg er psykisk helse en annen betydelig bekymring, med høye forekomst av selvskading, angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse blant innsatte kvinner. Helsehjelpen i fengselet må gjenkjenne disse unike utfordringene og tilby tilpasset støtte for å sikre at hver innsatt får den hjelpen de behøver.

4. “Kvinner Bak Gitter – En Underdiskutert Helsekrise

En betydelig, men ofte oversett problem, er kvinners helse bak gitter. I overbefolkede fengsler over hele verden blir kvinner tvunget til å leve under kritiske forhold. Disse dårlige forholdene, kombinert med mangelfulle helsetjenester og stigmatet knyttet til fengslede kvinner, fører til en ubesunget helserisiko.

Hovedutfordringer for kvinnelig helse i fengslene inkluderer:

• Manglende tilgang til anstendig helsetjenester: Selv om alle innsatte har rett til grunnleggende helsetjenester, er det ofte ikke tilfelle for kvinnelige innsatte. Av ulike grunner, fra mangel på ressurser til diskriminering, har mange kvinner bak gitter lite eller ingen tilgang til helsetjenester.
• Seksuell helse og reproduktiv helse: Mye av helseinformasjonen og helsetjenestene som er tilgjengelige for kvinner i fengslene, dekker ikke deres spesielle behov. Dette betyr at mange fengslede kvinner ikke får nødvendig hjelp til å håndtere menstruasjonssykluser, svangerskap, fødsel, og etterfølgende omsorg.
• Mentale helseproblemer: Kvinner bak gitter har en høyere forekomst av mentale helseproblemer, inkludert depresjon, angst, og posttraumatisk stresslidelse. Disse blir ofte ikke godt nok identifisert eller behandlet i fengselsmiljøet.

I denne sammenhengen blir det klart hvor nødvendig det er å handle. Kvinnelige innsattes helse kan ikke lenger være en underdiskutert helsekrise. Alle innsatte har rett til grunnleggende helsevern, og det er på høy tid at denne retten respekteres fullt ut.

Vi er alle klar over hvor stor belastning det fengselshelsetjenesten står overfor, og det er helt avgjørende å sørge for at enhver person, kvinne eller mann, får den helsehjelp som de trenger. Det er umulig å akseptere en situasjon der denne grunnleggende menneskerettigheten trues for enhver innsatte. Vi ønsker at alle medlemmer av samfunnet skal bli sett og hørt, og det er oss som må jobbe med dette.